fritt palestina!

Hip Hop er en del av Palestinas kulturelle intifada, skriver The Circle. Som så mange andre steder i verden er rapen blitt et utrykk for protest og frigjøring.

Filmen "Sling Shot Hip Hop" som nå er på trappene, portretterer flere av Palestinas største hip-hop talenter, som f.eks. DAM fra Lod, som bl.a. spilte i N.Y i fjor med Immortal Technique (les artikkel og last ned låter fra albumet Free the P! hos Electronic Intifada), Boikutt & Stormtrap (Ramallah Underground), PR (Gaza) og ikke minst jentegruppa Arapeyat fra Akka.

Jeg møtte en av rapperne fra PR i Gaza i fjor, Nader, som seinere brøyt ut å lagde "The Camps". (Les intervju her: Straight outta Gaza!)


Sjekk også ut ArabRap.net og bestill plata deres.

The Englishman: Throws the cup away and walks out
The American: Takes the insect out and drinks the coffee
The Chinese: Eats the insect and throws the coffee away
The Besieged Palestinian:
Drinks the coffee and eats the insect
The Israeli: Sells the coffee to the American and the insect to the Chinese, claims life-time free coffee from the cafe as compensation, screams that his security is in peril, accuses the Palestinians of throwing the insect in his coffee, Alleges that Hizbullah, the Syrians and the Iranians advocate attacks with weapons of mass insects, relates this vicious attack to Palestinian Terrorism, attacks on Human Rights, anti-semitism, the Holocaust, the Diaspora, the
Exodus, discrimination on Noah's Ark, asks Abu Mazen to immediately stop insects from flying in the air or landing in coffee cups, re-occupies the West Bank and Gaza, razes houses, cuts off water and electricity, humiliates and
terrorizes civilians, kills or maims anyone in his way, imposes on the Americans more military aid, demands a 100-year, billion-dollar loan from America to buy another cup of coffee.

Sjekk ut denne krembra videoen med intervju med en av arrangørene bak 14-persons "demoen" utafor UD i dag. Virkelig en leksjon i Midtøstenhistorie og demosnekring.


Se sionistene tulle på VGs Nett TV.

Tradisjonen tro var vi selvsagt også på demo - mot den norske regjeringas isolering av den palestinske folkevalgte regjeringa. Etterpå arrangerte Palestinakomiteen, Fellesutvalget m.fl. og et åpent møte med flyktningministeren Atef Adwan.

Hadde egentlig litt forventninger til den karen, men makan til tafatt islamist skal man leite lenge etter. Her var det dialog og fred og kos som stod i fokus. Lite Gud og lite jihad. Men, men..

Audun Lysbakken ser ut til å ha hatt et mer produktivt møte med ministeren. Sjekk sak på rettvenstre!

Av Magne Hagesæter, okkupert Vestbredden



Den 15. Mai 1948 ble Israel erklært en stat. 800 000 Palestinere var blitt drevet på flukt og 418 landsbyer ødelagte av væpnede sionistiske grupper. Av Palestinerne blir denne dagen husket som al-Nakba (katastrofen).


Utstilling i Amari Refugee Camp

I Amari Refugee (like utenfor Ramallah) organiserte "Amari Womens Committee" en utstilling med eiendeler som palestinerne tok med seg da de måtte flykte i 1948. Disse gjenstandene måtte palestinere ta med seg i all hast, og uten å vite hvor lenge de måtte bli. De fleste trodde at de ville kunne dra tilbake til husene sine kort tid etterpå. Få ville trodd at de fortsatt kom til å være flyktninger 58 år etter.

Nasjonaldrakter, kaffekjeler, kanner og andre dagligdagse redskaper var de fleste av eiendelene en kunne se på utstillingen. I tillegg var det utstilt papirer på noen av de palestinske eiendomene som ble tatt etter utdrivelsen og nøkler til husene som ble revet eller konfiskert. For flyktningene og deres etterkommere utgjør disse gjenstandene en enorm symbolverdi og en viktig historisk dokumentasjon på hva som skjedde i 1948.

Seinere på kvelden holdt dansegruppen; "El-Funnoun Dancing Troupe" en forestilling i Ramallah Cultural Palace. Gruppen er svært kjent og har turnert i en rekke land og fremført palestinsk folkedans. Denne forestillingen var viet al-Nakba og innholdt flere dramatiserte dansestykker som uttrykket Palestinernes historie.
Tragedie og undertrykkelse kom tydelig frem i deler av stykket. I èn del kom de bærende på store, tunge nøkler, nøklene til husene som ble tatt fra dem i 48. Tyngden av nøkkelen viste byrden og belastingen alle de Palestinske flyktningene har måtte erfart siden 48, til i dag. Nøklene ble etter hvert lettere og de viste hvordan en kan bli sterkere og skape optimisme. Forestillingen avsluttet med en brennende og lidenskapelig dans, som fikk frem tårer i publikums øyner.

Les mer om flyktninger:

Al-Awda
Badil
Palestine Remembered
AlNakba.org