fritt palestina!

Der det finnes ghetto, finnes det hip hop, skreiv Evert-Jan Grit i Electronic Intifada om palestinsk hip hop. Det var i fjor sommer. Og det er ikke blitt bedre siden.

 

I det palestinske hip hop miljøet har det i flere år vært et tett samarbeid mellom "utefronten" og palestinerne i de okkuperte områdene, et samarbeid andre deler av frigjøringsbevegelsen muligens kunne hatt godt av å dra lærdommer av. 
 
I fjor høst blei mixtapen ”Free the P!” sluppet med høy mikrofonføring i New York City. De to amerikanske bandene Philistines og N.O.M.A.D.S (Notoriously Offensive Male Arabs Discussiing Sh*t) som stod bak plata inviterte til konsert med et knippe rap- og spoken word artister som har bidratt til mixtapen. På scenen stod den palestinske gruppa DAM og undergrunnslegenden Immortal Technique, samt den palestinsk-amerikanske spoken word artisten Suheir Hamad. 
 
Salget av ”Free the P!” går til å finansiere dokumentarfilmen "SlingShot Hip Hop: The Palestinian Lyrical Front" som kommer ut neste år. Her møter vi også flere jenter, som duoen Arapeyat. De forteller om problemer med å bli akseptert i et tradisjonelt samfunnet. 
- Fordi vi er arabiske jenter og muslimer var det vanskelig for mange å akseptere oss. Men vi vil ikke la noen stå i veien for oss, sier rapperne fra Akka i Galilea i traileren som er lagt ut på filmens nettside. 
 
Men det er ikke bare strenge kjønnsrollemønstre som legger bånd på de palestinske rapperne, noe Gaza-gruppa PR fikk erfare. Under de store feiringene av evakueringa av de israelske bosetterne i 2005 lot gruppa høyttalerne dundre under en konsert i restene av den tidligere bosetterkolonien Neve Dekalim. Ikke alle var like begeistra og rapperne måtte i følge nettstedet Freemuse rømme scenen da en truende skare Hamas-aktivister bevæpna med Kalashnikov-rifler og håndgranater gikk inn og brøyt opp konserten. En av Hamas-aktivistene forklarte angrepet med at "discomusikk" var et brudd på Koranen.  
Til tross for dette driver flere og flere unge både i Gaza og på Vestbredden med hip hop og antallet grupper har økt. Man kan blant annet nevne RFM (Gaza), Rami (Jenin) og Ramallah Underground. 
 
DAM er den best etablerte palestinske gruppa. De tre rapperne i DAM er fra byen Lid, nær Tel Aviv, som er hardt ramma av arbeidsløshet og dop. Gruppa har holdt på siden 1998. De hevder selv å være de første arabiske rapperne fra Midtøsten og overgår fortsatt sine utfordrere fra de okkuperte områdene på både skills og produksjon. I tillegg til den palestinske frigjøringskampen tar tekstene opp temaer som dop, vold og diskriminering og bringer assosiasjoner til klassisk amerikansk conscious-rap med linjer som ”jeg brøyt loven? Nei, loven brøyt meg” på låta ”Born Here.” 
 
I høst kom den første internasjonalt promoterte plata ”Ihda’ (Dedication).” Allerede før dette har de gitt ut to plater med flere større hits som for eksempel ”Min Irhabi?” (Hvem er terroristen?) som i følge BBC blei lasta ned over en million ganger. 
Hiphop-intifadaen har også nådd statene og flere palestinsk-amerikanere har plukka opp mikrofonen i kampen for gamlelandet. Oaklandrapperen Iron Sheikh har allerede utgitt to plater og bidrar på Free the P! med låta "Neo-Con Luv". NOMADS og Philistines som stod bak Free The P! har også gitt ut fellesalbumet "N.O.M.A.D.S vs Philistines" som blant annet inneholder låta "Hala." Denne skiller seg mer ut, er mindre politisk og en mer standarisert amerikansk sound, men både låta og videoen (som kan ses på Electronic Intifada og YouTube) er velprodusert.  
 
Palestinsk hip hop gir begrepet ”ghetto music” en helt ny mening. Intifadaen har grepet mikrofonen.

 

Lars Klottrup Berge

Artikkelen er trykket i siste utgave av Bladet PALESTINA. Bestill abonnement i dag!

Hip Hop er en del av Palestinas kulturelle intifada, skriver The Circle. Som så mange andre steder i verden er rapen blitt et utrykk for protest og frigjøring.

Filmen "Sling Shot Hip Hop" som nå er på trappene, portretterer flere av Palestinas største hip-hop talenter, som f.eks. DAM fra Lod, som bl.a. spilte i N.Y i fjor med Immortal Technique (les artikkel og last ned låter fra albumet Free the P! hos Electronic Intifada), Boikutt & Stormtrap (Ramallah Underground), PR (Gaza) og ikke minst jentegruppa Arapeyat fra Akka.

Jeg møtte en av rapperne fra PR i Gaza i fjor, Nader, som seinere brøyt ut å lagde "The Camps". (Les intervju her: Straight outta Gaza!)


Sjekk også ut ArabRap.net og bestill plata deres.

Roger Waters har etter palestinske og internasjonale protester avlyst sin planlagte konsert i Tel Aviv som en reaksjon mot okkupasjonen av palestinske områder og som en støtteerklæring for det palestinske folkrets "kamp for frihet", melder PACBI, den palestinske kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel.

Som medlem av Pink Floyd skreiv Waters låta "Another brick in the Wall." Palestinske musikere reagerte på at denne låta skulle spilles i Tel Aviv samtidig som palestinerne på den okkuperte Vestbreddens liv blir rasert av Apartheidmuren.

Konserten flyttes til den palestinske/jødiske kooperativ-landsbyen Wahat al Salam (hebr. Neve Shalom) nær Jerusalem.

Her er en omskrevet versjon av "Another brick in the Wall":

We don’t need no occupation
We don’t need no racist wall
No more siege and no more curfews
Soldiers leave us kids alone
Hey! Soldiers! Leave us kids alone!
All in all you’re just another brick in the wall
All in all we’ve just made another BREAK in the wall